Ser på muligheter innenfor ITS - Vegvesenets ønskeliste
- Vi har kommet til et punkt nå, at skal vi redusere antall skadde og drepte i trafikken ytterligere, må vi gå langt ut over tradisjonelle tiltak, og se på muligheter innenfor ITS, konstaterer Per Johan Lillestøl i Statens Vegvesen.
- Det er heller ikke lenger politisk akseptabelt å bygge seg ut av alle trafikkfremkommelighetsproblemer.
- Alternative virkemidler er utvikling av teknologi. Har Statens Vegvesen gått over fra å være utbygger til å bli en operatør av transportsystemer.
Dette var bakgrunnen for nettverkssamlingen 17. mars, hvor representanter fra ITS Norge, Statens Vegvesen og NCE Instrumentation møttes for å utveksle ideer.
- Drifting og utvikling av ITS systemer er et voksende marked, konstaterer Lillestøl.
- Ras og skred på vegnettet er et høyaktuelt område hvor vi ser store forbedringsmuligheter i dag. Her behøves det mye sensorteknologi.
Satsningsområde i EU
- ITS har høy prioritet også i EU, konstaterer daglig leder i ITS Norge, Trond Hovland (bildet). I enkelte land ligger man i dag hakket foran Norge når det gjelder utbygging av ITS-løsninger.
- Den nyopprettede European ITS Committee skal jobbe videre med løsninger for optimal vegbruk, innhenting av informasjon og problematikken rundt datalagring og sikkerhet. Her vil det etterhvert komme forslag til felles direktiver for hele Europa.
Trondheim som testlab
- Her i Trondheim har vi kommet godt igang med eksperimentering og utrprøving av løsninger for intelligent transport, forteller Anders Godal Holt fra Statens Vegvesen. Det finnes flere testinstallasjoner i og rundt bykjernen.
- Vi har blant annet et pågående utviklingsprosjekt med en bedrift som produserer elektronisk kant og midtlinje. Her vil transpondere sende ut varsel til bilister som ikke bruker retningslys.
- Elekroniske tavler med trafikkinformasjon har vært oppe en periode nå, og etterhvert vil vi utvide til køvarsling.
Utprøving av ny teknologi er et fokusområde innenfor etatsprogrammet 'ITS på veg mot 2010', som er den større ITS satsningen i Vegvesenet. I den forbindelse vil det også dukke opp flere testinstallasjoner på vegnettet i Trondheimsområdet.
- Det vil komme oppdatert reisetidsinformasjon i forbindelse med ulykker og kødannelse. Her kan vi dra nytte av autopassbrikker for estimering av reisetid,
- Trådløs kommunikasjon mellom kjøretøy vil spille en stor rolle i reduksjon av antall ulykker i fremtiden. Her vil det bli en del uttesting og lab-aktivitet fremover, fra Sluppen og inn mot sentrum.
Regulering fungerer - erfaringer fra Stockholm
Q-free har med sin erfaring fra utbygging av Stockholmsringen sett at regulering av trafikken gir gode resultater.
- Stockholm satte effektivisering i fokus, med stort hell. Tendensen er den samme som i andre storbyer; mye dårlig utnyttelse av transportmidler, tomme lastebiler, en til to personer i hver bil, forteller konserndirektør i Q-free, Steinar Furan.
- Stockholmsringen gav stor effekt i nedgang i trafikk i de travleste periodene. Halvparten av de som sluttet og kjøre bil inn til sentrum gikk over til kollektivtransport. Den andre halvparten bare forsvant. Enten kjører de med naboen, eller så planlegger og koordinerer de kjøringen mer effektivt, og legger turen til sentrum utenom rushtid.
- Miljøvern står høyt på den politiske agendaen også her i Norge. For å redusere utslipp behøves det blant annet sensorer for datainnsamling. Dette finnes det massevis av kompetanse på i Trondheim, både innenfor radiokommunikasjon, radar og ultralyd.
- Utslippsreduserende innovasjon vil garantert utløse offentlige midler, understreker Furan.
- Alternative virkemidler er utvikling av teknologi. Har Statens Vegvesen gått over fra å være utbygger til å bli en operatør av transportsystemer.
Dette var bakgrunnen for nettverkssamlingen 17. mars, hvor representanter fra ITS Norge, Statens Vegvesen og NCE Instrumentation møttes for å utveksle ideer.
- Drifting og utvikling av ITS systemer er et voksende marked, konstaterer Lillestøl.
- Ras og skred på vegnettet er et høyaktuelt område hvor vi ser store forbedringsmuligheter i dag. Her behøves det mye sensorteknologi.
Satsningsområde i EU
- ITS har høy prioritet også i EU, konstaterer daglig leder i ITS Norge, Trond Hovland (bildet). I enkelte land ligger man i dag hakket foran Norge når det gjelder utbygging av ITS-løsninger.
- Den nyopprettede European ITS Committee skal jobbe videre med løsninger for optimal vegbruk, innhenting av informasjon og problematikken rundt datalagring og sikkerhet. Her vil det etterhvert komme forslag til felles direktiver for hele Europa.
Trondheim som testlab
- Her i Trondheim har vi kommet godt igang med eksperimentering og utrprøving av løsninger for intelligent transport, forteller Anders Godal Holt fra Statens Vegvesen. Det finnes flere testinstallasjoner i og rundt bykjernen.
- Vi har blant annet et pågående utviklingsprosjekt med en bedrift som produserer elektronisk kant og midtlinje. Her vil transpondere sende ut varsel til bilister som ikke bruker retningslys.
- Elekroniske tavler med trafikkinformasjon har vært oppe en periode nå, og etterhvert vil vi utvide til køvarsling.
Utprøving av ny teknologi er et fokusområde innenfor etatsprogrammet 'ITS på veg mot 2010', som er den større ITS satsningen i Vegvesenet. I den forbindelse vil det også dukke opp flere testinstallasjoner på vegnettet i Trondheimsområdet.
- Det vil komme oppdatert reisetidsinformasjon i forbindelse med ulykker og kødannelse. Her kan vi dra nytte av autopassbrikker for estimering av reisetid,
- Trådløs kommunikasjon mellom kjøretøy vil spille en stor rolle i reduksjon av antall ulykker i fremtiden. Her vil det bli en del uttesting og lab-aktivitet fremover, fra Sluppen og inn mot sentrum.
Regulering fungerer - erfaringer fra Stockholm
Q-free har med sin erfaring fra utbygging av Stockholmsringen sett at regulering av trafikken gir gode resultater.
- Stockholm satte effektivisering i fokus, med stort hell. Tendensen er den samme som i andre storbyer; mye dårlig utnyttelse av transportmidler, tomme lastebiler, en til to personer i hver bil, forteller konserndirektør i Q-free, Steinar Furan.
- Stockholmsringen gav stor effekt i nedgang i trafikk i de travleste periodene. Halvparten av de som sluttet og kjøre bil inn til sentrum gikk over til kollektivtransport. Den andre halvparten bare forsvant. Enten kjører de med naboen, eller så planlegger og koordinerer de kjøringen mer effektivt, og legger turen til sentrum utenom rushtid.
- Miljøvern står høyt på den politiske agendaen også her i Norge. For å redusere utslipp behøves det blant annet sensorer for datainnsamling. Dette finnes det massevis av kompetanse på i Trondheim, både innenfor radiokommunikasjon, radar og ultralyd.
- Utslippsreduserende innovasjon vil garantert utløse offentlige midler, understreker Furan.